Vellykket seremoni av ny minnetavle for Bergan krigsfangeleir

Søndag 7. mai var det avduking av minnetavle for Bergan krigsfangeleir. Det ble en flott markering med over hundre fremmøtte, tross regnværet. Avduking av skiltet for Bergan krigsfangeleir av Ordfører Roar Jonstang og Dennis Håkonsen. Foto. - Klikk for stort bilde

Ordfører Roar Jonstang inviterte til avduking av nytt skilt/minnetavle for Bergan krigsfangeleir søndag 7. mai. Avdukingen var et samarbeidsarrangement mellom Interessegruppa Vardås, Kalina – den Russisktalendes forening i Vestfold og Nøtterøy kommune. Skiltet er laget med gavemidler fra Sparebank1 Nøtterøy - Tønsberg. Olga Stabell, Elena Håkonsen, Dennis Håkonsen, Roar Jonstang, Birger Lund, Cathrine Engebretsen og Yirij Sventitskij. Foto. - Klikk for stort bildeOlga Stabell, Elena Håkonsen, Dennis Håkonsen, Roar Jonstang, Birger Lund, Cathrine Engebretsen og Yirij Sventitskij. Foto.

Kulturarv

Cathrine Engebretsen fra Kulturarv i Vestfold fylkeskommune fortalte om historien bak krigsfangeleiren, hvor det trolig bodde ca.1000 sovjetiske krigsfanger under 2. verdenskrig. Lenger ned i artikkelen finner du et sammendrag av historien. Cathrine Engebretsen fra kulturarv, Vestfold fylkeskommune. Foto. - Klikk for stort bildeCathrine Engebretsen fra kulturarv, Vestfold fylkeskommune. Foto.

Den Russiske Ambassade

Yirij Sventitskij fra Den Russiske Ambassaden, holdt også tale om viktigheten av å markere og minnes krigsfangene fra den 2. verdenskrig.

Ambassaderåden Yirij Sventitskij ved Den Russiske Ambassaden. Foto. - Klikk for stort bildeAmbassaderåden Yirij Sventitskij ved Den Russiske Ambassaden. Foto.

Sterke bånd mellom Birger Evensen og krigsfangen Ivan Blinov

Birger Evensen fra Skallestad ble en nær venn av den tidligere krigsfangen Ivan Blinov. De holdt kontakten i mange år etter frigjøringen i 1945. Birger skildret en fin historie om vennskapsbåndene mellom dem.

Birger Lund og Ordfører Roar Jonstang. Foto. - Klikk for stort bildeBirger Lund og Ordfører Roar Jonstang. Foto.

 

Symbolsk markering

Etter taler og avduking av minnetavlen, ble det tent en "evig flamme" etterfulgt av blomsternedleggelse og ett minutts stillhet til minne om de som mistet livet under 2. verdenskrig. Markeringen ble avsluttet med planting av et syrintre - et symbol på minner og historie til yngre generasjoner.

Blomster og den evige flamme ved avdukingen av Bergan krigsfangeleir. Foto. - Klikk for stort bildeBlomster og den evige flamme ved avdukingen av Bergan krigsfangeleir. Foto. Birger Lund, ordfører Roar Jonstang m.fl. planter en syrinbusk ved skiltet for Bergan krigsfangeleir. - Klikk for stort bildeBirger Lund, ordfører Roar Jonstang m.fl. planter en syrinbusk ved skiltet for Bergan krigsfangeleir.

Krigsfangeleir fra andre verdenskrig 

Under den tyske okkupasjonen av Norge (1940 – 1945) ble det bygget brakkeleirer for bosetting av store antall tyske soldater og krigsfanger. På Bergan ble det bygget en leir med 16 brakker for 800-900 sovjetiske krigsfanger. Totalantallet krigsfanger er usikkert. Krigsfangene ble satt til tungt slavearbeid på Vardås der Organisasjon Todt (OT) bygget et gigantisk kanonbatteri. OT ble etablert i 1938 som en halvmilitær innsatsstyrke med ansvar for større byggeprosjekter. OT bygget festningsverker i Tyskland før krigen og under krigen i de okkuperte landene.

 

Sovjetiske krigsfanger

Krigsfangene i leiren var en stor gruppe offiserer fra Den Røde Armé. De var tatt til fange ved østfronten og ble sendt til Norge med båt fra Polen høsten 1943. Båten la til i Larvik, og fangene ble sendt til Fjell festning utenfor Bergen. Der arbeidet de inntil 1944 med et stort festningsanlegg. På Vardås skulle krigsfangene bidra til å bygge en lignende stor festning.

Kart over Bergan krigsfangeleir - Klikk for stort bildeKart over Bergan krigsfangeleir

 

Slavearbeid

Mer enn 100 000 sovjetiske krigsfanger ble transportert til Norge for å jobbe som slaver i den tyske krigsindustrien. Omkring 5000 krigsfanger var innom en rekke leire i Vestfold i løpet av krigsårene. De ble satt til å bygge forsvarsstillinger langs kysten, bryte stein, arbeide i landbruket og skogen, og losse på havnene. På Vardås arbeidet de lange dager inne i fjellet for å bygge store fjellhaller. Krigsfangene arbeidet både dag- og nattskift.


Batterie Vardås

Anleggsarbeid på Vardås kystbatteri ble startet i mars 1944, men ble ikke ferdigstilt innen frigjøringen 8. mai 1945. Kystbatteriet inngikk i en omfattende utbygging av kystfort langs norskekysten og på kontinentet kalt Atlanterhavsvollen. Vardås skulle bygges med tre 38 cm kanoner som hadde en rekkevidde på 42 000 meter. Kanoner med så høyt kaliber fantes ikke andre steder på Østlandet. Fortets hensikt var å beskytte Oslofjorden mot alliert invasjon.